Svalbard - Og Min Oldefars Bedrifter
Norsk / Norwegian
Engelsk / English

Bakgrunn...
Min interesse for Svalbard - og stedsnavn på Svalbard i særdeleshet, ble vekket for en god del år siden. Tidlig i 1996 fikk jeg og min familie kjennskap til ny og svært interessant kunnskap om min oldefar Angell Marensius Halvorsen (1889 - 1970).


angell halvorsen med frue amanda

Angell Marensius Halvorsen, med sin kone Amanda


Det viste seg at han i sin tid, mellom årene 1913 og 1925, hadde deltatt på et antall ekspedisjoner til Svalbard, og derigjennom fått oppkalt steder etter seg. Vår da nyfunne kunnskap om hans bedrifter omfattet i første omgang kun "Angellfjellet", men jeg fikk i min søken bekreftet at ytterligere 2 steder var navnsatt etter ham "Angellkroken" og "Angellskaret".

Da jeg startet mine undersøkelser etter mer informasjon, bekreftelse og ytterligere dokumentasjon på foran nevnte stedsnavn, skulle det vise seg at det lå en aldri så liten overraskelse på lur.

Svalbard har en fantastisk, svært interessant og meget fascinerende historie, som spenner over flere hundre år og som omhandler sikkert nok hundretusenvis av mennesker. Når det er opplyst at arkivene - bare i Sverige, for de svenske Spitsbergen-selskapene i 1950 utgjorde hele 52 hyllemeter, så kan man til en viss grad forstå omfanget og at det tok hele 12 år å ferdigstille Svalbards nyere, økonomiske og vitenskapelige historie.

Det vil derfor være bortimot umulig å gjenfortelle ALT som omhander dette magiske landet i nord, men jeg har etter beste evne forsøkt å lage et lite utdrag av historien, slik at en bedre innsikt i - og kunnskap om, landet kan oppnås.

Jeg har gjennom mine undersøkelser ikke bare fått innsikt i dette landets magiske og fascinerende historie, jeg har også fått styrket kunnskapen om min oldefars bedrifter i begynnelsen av forrige århundre.

Jeg har laget en liten kunnskaps- og historiedel for å sette alt om Svalbard, navnsettingen inkludert, i et bedre og forhåpentligvis mer forståelig perspektiv. De som måtte være interessert i dette, kan klikke på lenken nedenfor for litt mer utfyllende informasjon om Svalbards historie:

Norsk / Norwegian
Engelsk / English

 

Min Oldefars Bedrifter...
I 1996 fikk jeg overlevert en liten lapp fra min mor, med endel håndskrevet informasjon på. Informasjonen som stod på denne lappen var tilnærmet lik det som jeg seinere fant i "The Place-Names of Svalbard - Nr. 80 (1942)":


place names svalbard old

 

text angellfjellet old

Beskrivelse "Angellfjellet",
"The Place-Names of Svalbard - Nr. 80 (1942)", side 48

"Angellfjellet:
Fjell 591 meter over havet, nord av Hornsund, øst for Dunøyane.
Ble besteget av Werner Werenskiold og hans assistenter, fra Hoel og Røvigs
ekspedisjon 3. august 1918, i den hensikt å geografisk kartlegge fjellet.
Kalt opp etter Angell Marensius Halvorsen, født 1889 --, Målselv, som var
assistent ved de Norske Svalbardekspedisjonene i 1917, 1918, 1920 samt
Svalbard MS-kart 1913 - 1925."



Da jeg seinere gikk til anskaffelse av den sist utgitte boken om stedsnavn på Svalbard,
"The Place Names of Svalbard - Nr. 122 (2003)", ble de tre stedene ytterligere bekreftet:

angellfjellet place names new

Beskrivelse "Angellfjellet",
"The Place Names of Svalbard - Nr. 122 (2003)", side 30

"Angellkroken"
Tilløpende isbre fra sør til Werenskjoldbreen, sørvest i Wedel Jarlsberg Land. Fra nærliggende navn. "Angellisen", Siedlecki

"Angellskaret"
Pass mellom Eimfjellet og Brattegga, ledende fra Angellkroken til Eimfjellbreane, sør i Wedel Jarlsberg Land.
Fra nærliggende navn. Siedlecki

 

Og jeg måtte jo nærmest selvsagt gå til anskaffelse av kart over dette området:

kart angellfjellet

kart angellfjellet

"Angellfjellet", "Angellkroken" og "Angellskaret"
Kart B12, Wedel Jarlsberg Land


Mine undersøkelser...
Jeg har gjennomm mine undersøkelser hatt muligheten til å undersøke noe av historien som skjuler seg bak enkelte stedsnavn. De aller fleste stedsnavn på Svalbard taler på en måte for seg selv. Mange steder har fått navn etter naturforholdene på et sted, eller det kan skjule seg en spesiell naturformasjon bak navnet.

Andre steder kan ha fått navn etter historiske hendelser, bruk av stedet eller historiske personer - som man enten har ønsket å gi honnør til, eller etter personer som fysisk selv har vært på den plassen som er gitt navn, slik som eksempelvis min oldefars "Angellfjellet".

Jeg skrev et brev til Polarinstituttet, og spurte pent om å få tilsendt kopier av det de måtte sitte på av dokumentasjon, som kunne bekrefte at navnsettingen faktisk var etter min oldefar, og jeg mottok blant annet dette:

kartotekkort
Kopier av kartotekkort gjeldende for
"Angellkroken" og "Angellskaret"


Da jeg oppdaget stedsnavnet "Angellisen" på kartotekkortene ovenfor, sendte jeg et brev til Norsk Polarinstitutt og spurte etter dokumentasjon som kunne bekrefte dette stedsnavnet. Og forklaring fikk jeg:

 

Mottatt brev fra Norsk Polarinstitutt
vedrørende forespørsel om "Angellisen"


dokument navnekomiteen
Vedlegg til brev fra Norsk Polarinstitutt
vedrørende forespørsel om "Angellisen":

Protokoll fra et møte i navnekomiteen,
24. april 1987


Jeg fant også denne historien...

- Rykter om gull!
I et brev av 7. april 1917 meddelte marinekaptein Sverre Røvig daværende universitetsstipendiat Adolf Hoel at han i 1914 fra en troverdig mann hadde mottatt opplysninger om at det fantes gull på Spitsbergen. Disse opplysningene bar blitt bekreftet av andre som hadde kunnet fortelle at en overvintrer hadde funnet gullholdig erts på Spitsbergen. Han var imidlertig avgått med døden samme vinter uten å gi noen opplysninger om funnstedet. Man kjente til hvor overvintreren hadde hatt sin stasjon og stedet hadde vært undersøkt senere, men kun helt overflatisk uten geologisk assistanse.

Røvig, som hadde deltatt i Hoels ekspedisjoner til Spitsbergen som typograf i årene fra 1911 til 1914 - og som i 1917 og 1918 sammen med Hoel ledet de norske statsunderstøttede ekspedisjoner til Spitsbergen, meddelte samtidig Hoel at det var hans plan å danne et interesseselskap for å utforske og okkupere landområder på Spitsbergen.

I første rekke skulle gullforekomsten ettersøkes, men det inngikk også i planen å okkupere et kullførende område. Det var meningen at en ekspedisjon skulle sendes til Spitsbergen sommeren 1917, og Røvig ønsket å vite om Hoel kunne delta som ekspedisjonens geologiske leder.

Hoel fattet stor interesse for Røvigs plan, men var selv avskåret fra å delta i ekspedisjonen. Han forela imidlertid saken for bergingeniør Anders K. Orvin som hadde deltatt i Hoels ekspedisjon til Spitsbergen sommeren 1913. Han erklærte seg villig til å følge med som ekspedisjonens geolog på nærmere fastsatte betingelser, hvilket Røvig ble underrettet om i en skrivelse fra Hoel av 12. april 1917.

Etter dette satte Røvig seg i sving for å skaffe nødvendig kapital, som han fikk tegnet fortrinnsvis blant sine forbindelser i Tønsberg og Sandefjord, og våren 1917 ble interessentskapet Spitsbergen Mineral dannet, vesentlig bestående av skipsredere og hvalfangere i disse to byene.

Interessentskapets formål skulle være å "oppsøke, undersøke og erverve erts-, mineral og kullforekomster på Spitsbergen". Det ble started med en kapital på kr. 80.000,-, fordelt på 80 parter á kr. 1.000,-. Til styre ble grosserer Hans M. Vik - Tønsberg, og Sverre Røvig valgt.

Interessentskapet fikk fullmakt til å sende en ekspedisjon til Spitsbergen for å lete etter gull ved Hornsund etter Røvigs anvisning. Røvig hadde erklært seg villig til å lede en slik ekspedisjon.

- Ekspedisjonen sommeren 1917
Allerede på forsommeren 1917 var styret kommet så langt med forberedelsene at en ekspedisjon kunne sendes til Spitsbergen samme sommer. Det var lykkes interessentskapet å treffe en slik ordning at ekspedisjonen fikk inngå som ledd i den statsstøttede norske Spitsbergenekspedisjonen samme år.

Ekspedisjonen forlot Tromsø 15. juli med motorkutteren "Dyrstad" og ankom til Grønfjorden på Spitsbergen tre døgn senere. Derfra gikk den sydover til Hornsund, hvor det ble foretatt undersøkelser av konglomerater og kvarts som man antok var gullførende. Under disse undersøkelsene ble det også funnet et kullførende område på sydsiden av innløpet til Hornsund. Etter at undersøkelsene var avsluttet ble det okkupert to felter ved Hornsund.

På det ene feltet som var kullførende, og som ble okkupert 10. august, ble det satt opp to okkupasjonstavler;

Den ene ved en overvintringsstasjon som var satt opp for den russiske avdelingen av den russisk-svenske gradmålingsekspedisjonen på Spitsbergen (1899 - 1902). Den hadde følgende påskrift:

"Eiendomsgrund.
Landet på sydsiden av Hornsund mellem
Gåshamna og vestkysten i den dybde av
5 km tilhører Spitsbergen Mineral, Tønsberg.
Annektert 10/8 - 1917. Sverre Røvig

Til vitterlighet: Adolf Hoel. Olaf Staxrud"

 

Den andre tavlen som ble satt opp på vestsiden av en elv som kommer fra et vann 3 - 4 kilometer vest for Gåshamna, hadde følgende påskrift:

"Spitsbergen Mineral, Tønsberg
Annektert 10/8 - 1917
Sverre Røvig

Til vitterlighet: Adolf Hoel. Olaf Staxrud"

 

På det andre feltet som ble okkupert på nordsiden av Hornsund ble det likeledes satt opp to okkupasjonstavler, den ene i fjordbunnens hjørne, ca. 50 meter fra strandlinjen og ca. 400 meter øst for en fangsthytte.

Fra Hornsund gikk ekspedisjonen til Bellsund, hvor det ble foretatt undersøkelser på et kullfelt ved Kapp Lyell. Det ble besluttet å okkupere også dette området. Okkupasjonen ble foretatt den 26. august. En okkupasjonstavle ble satt opp ca. 40 meter vest for en hytte på stranden omtrent midt på den kystlinjen som hørte til det okkuperte området. Tavlen hadde følgende påskrift:

"Interessentskapet
Spitsbergen Mineral
eier området mellom Foxbræ (Renardbreen)
og Kapp Lyell med tilliggende
kystlinje. Okkupert 26/8 - 1917.

A. K. Orvin. W. Werenskiold
Angell Halvorsen"

 

Ytterligere tre okkupasjonstavler med omtrent samme tekst ble satt opp på forskjellige steder på det okkuperte området.

Det okkuperte feltet vest for Gåshamna var 52 kvadratkilometer stort, feltet på nordsiden av Hornsund mellom fjordbunnen og Burgerbukta 48 kvadratkilometer og feltet vest for Recherchefjorden mellom Renardbreen og Kapp Lyell hadde et areal på 26 kvadratkilometer.

Foruten de geologiske undersøkelser som ble foretatt, ble det også tatt opp karter over de okkuperte områdene. I en skrivelse av 13. november 1917 ble okkupasjonene anmeldt til Utenriksdepartementet.

Etter hjemkomsten ble de prøvene som var tatt ut, analysert. Det viste seg at prøvene fra Hornsund faktisk var gullholdige, men de inneholdt for lite gull til å være drivverdige.

Den største overraskelsen...
Den største overraskelsen fikk likevel jeg og min familie i 2003 - 2004. Jeg var student og tok gymnasfagene, og hadde - nærmest naturlig nok, "Stedsnavn på Svalbard" som særoppgave i norskfaget.

Gjennom arbeidet med særoppgaven fikk jeg ikke bare ny kjennskap til over ti fjell som min oldefar med overveiende sannsynlighet har vært med på å bestige - og bidratt til utforskningen av, jeg gjorde i tillegg en oppdagelse som til da hadde vært fullstendig og totalt ukjent for hele vår familie.

De ti fjell som min oldefar med overveiende sannsynlighet har vært med på å bestige - og bidratt til utforskningen av er:

  • Torbjørnsenfjellet: Besteget 9. august 1917 og 29. juli 1918
  • Cebysevfjellet: Besteget 12. juli 1918 i forbindelse med undersøkelser. Besteget 16. juli 1918 og 18. august 1918
  • Skoddefjellet: Besteget 13. juli og 25. juli 1918
  • Klockmannfjellet: Besteget 3. august 1918
  • Peder Kokkfjellet: Besteget 7. august 1918
  • Buggefjellet: Besteget 13. august 1918
  • Palanderfjellet: Besteget 31. august 1918
  • Keilhaufjellet: Besteget 25. og 27. juli 1919
  • Hilmarfjellet: Høydene på 825 og 692 meter besteget 7. august 1919
  • Fløyfjellet: Besteget 20. august 1919

En dag jeg satt å bladde i "The Place-Names Of Svalbard - Nr. 80 (1942)" fant jeg ved en tilfeldighet dette:



Svalbard place names Halvorsenfjellet

"Halvorsenfjellet",
"The Place-Names of Svalbard - Nr. 80 (1942)", side 171


Halvorsenfjellet place names of svalbard new

"Halvorsenfjellet",
"The Place Names of Svalbard - Nr. 122 (2003)", side 171

"Halvorsenfjellet"
370 meter høyt fjell mellom Blomlidalen og Thørndalen, nordvestlig i Wedel Jarlsberg Land. Etter Angell Halvorsen, Målselv, Norge, assistent ved den Norske Svalbardekspedisjon 1917. Svalbard MS-maps 1913-25. Halvorsens fjäll, Svensk kart 301, 1921

 

Og da måtte jeg jo nesten selvsagt skaffe meg et kart over dette området også:

kart halvorsenfjellet

kart halvorsenfjellet

kart halvorsenfjellet


"Halvorsenfjellet
",
Kart B11, Van Keulenfjorden - Wedel Jarlsberg Land


Så da er vi oppe i totalt 4 steder som er oppkalt etter ham:

  • Angellfjellet
  • Angellkroken
  • Angellskaret og
  • Halvorsenfjellet

Og det var blitt satt opp minst 4 okkupasjonstavler med hans navn på på forskjellige steder på det okkuperte området på Svalbard.

Er det rart man er stolt av ens oldefar bedrifter?! Jeg kjøpte inn ytterligere 10 - 15 kart og kopierte opp all den informasjon og de bildene som jeg frem til da hadde funnet, ordnet dette pent i en perm, og sendte denne ut til den øvrige familien som julegave et år :-))

Min yngste sønn, Andreas Marensius Halvorsen (født 1999), er oppkalt etter sin tippoldefar, Angell Marensius Halvorsen. Det finnes vel knapt noen bedre måte å gi honnør til - og bære arven fra ham videre på?!

Da "gamlemor" inne på Bardufoss - Målselv, fikk høre om dette navnevalget, fikk hun gledestårer i øynene.


NB! Alle bilder nedenfor:
Private foto, Copyright © HansFredrik.no

privat foto privat foto

Longyearbyen

privat foto

privat foto

privat foto

privat foto

privat foto

privat foto

privat foto

privat foto

"Angellfjellet" i forgrunnen

En av mine mange drømmer er å en dag kunne ta med alle mine 3 barn opp til Svalbard, besøke og kanskje bestige både "Angellfjellet" og "Halvorsenfjellet" - og for ikke å glemme, søke etter en eller flere av okkupasjonstavlene.


Begge kartene er omsider samlet:

 

kart torellbreen wedel jarlsberg land

 

Norsk / Norwegian
Engelsk / English

 

Kilder:
Hoel, Adolf, 1966: "Svalbards Historie", Bind I - III
Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, 1942: "The Place-Names of Svalbard - Nr. 80"
Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, 2003: "The Place-Names of Svalbard - Nr. 122"

http://www.miljo.npolar.no/placenames
http://npweb.npolar.no